Muslimenes motargument nr. 2:
Muslimene sier: Aishas alder i forhold til andre personer og begivenheter stemmer ikke.
Påstand:
Ifølge generelt akseptert tradisjon, Aisha ble født omkring åtte år før Hijra. Men ifølge en annen fortelling i Bukhari (kitabu'l-tafseer) Aisha er rapportert å ha sagt at på den tiden sura Al-Qamar, den 54de kapittel i Koranen, ble åpenbart, "Jeg var en ung jente ". Den 54. Sura av Koranen ble åpenbart ni år før Hijra.
Svar:
Hadithlærde, Sira historikere og Koranens kommentatorer er enige om at delingen av månen skal ha funnet sted cirka fem år før profetens Hijra til Madina. Dermed er det bekreftet at Aisha var født mellom sju og åtte år før Hijra og ordene som hun var jariya eller liten jente fem år før Hijra samsvarer det faktum at hennes alder på tidspunktet Surat al-Qamar ble avslørt var rundt 2 eller 3.
Påstand:
Ifølge denne tradisjonen hadde Aisha ikke bare vært født før åpenbaringen av de refererte surah, men var faktisk en ung jente (jariyah), og ikke et spedbarn (sibyah) på det tidspunktet. Selvfølgelig, hvis denne fortellingen holdes være sant, er det i klar strid med fortellingene rapportert av Hisham ibn `Urwah. Jeg ser absolutt ingen grunn til at etter at kommentarer av eksperter på fortellinger av Hisham ibn `Urwah, hvorfor vi ikke bør akseptere denne fortellingen å være mer nøyaktig.
Svar:
En to år gammel jente er ikke et spedbarn. En to år gammel er i stand til å løpe rundt, som er det jariya betyr. Som for "kommentarer til eksperter" de enige på 6 eller 7 som en alder av ekteskapet og 9 som i en alder av samlivsbrudd.
Påstand:
Ifølge en rekke fortellinger, fulgte Aisha muslimene i slaget ved Badr og Uhud. Videre er det også rapportert i bøker av hadith og sira at ingen under 15 år fikk lov til å delta i slaget ved Uhud. Alle gutter under 15 år ble sendt tilbake. Aishas deltagelse i slaget ved Badr og Uhud tydelig viser at hun ikke var ni eller ti år gammel på det tidspunktet. Når alt kommer til alt, så pleide kvinner å ledsage sine menn til slagmarken for å hjelpe dem, ikke for å være en belastning for dem.
Svar:
Først: Forbudet gjaldt stridende. Det brukes verken til ikke-stridende gutter eller til ikke-stridende jenter og kvinner. For det andre Aisha ikke deltok i Badr i det hele tatt, men tok farvel til de kjempende når de forlot Medina, som fortalt av Muslim i hans Sahih. Den dagen ved Uhud (muslimenes år 3.), forteller Anas, om Aisha og hans mor Umm Sulaym, som på den tiden bare var tolv eller tretten år gammel, om fortellinger å ha sett en elleve år gammel Aisha og hans mor Umm Sulaym som har bundet sine kjoler og bære vann skinn frem og tilbake til stridende, som fortalt av al-Bukhari og Muslim.
Påstand:
Ifølge nesten alle historikere var Asma, den eldste søsteren til Aisha, ti år eldre enn Aisha.
Svar:
Ibn Kathir basert seg på Ibn Abi al-Zinad påstand om at hun var ti år eldre enn Aisha. På den annen side så sa al-Dhahabi i Siyar A` lam al-Nubala at det var en større forskjell enn 10 år mellom to, opp til 19, og han er mer pålitelig her.
Påstand:
Det er rapportert i Taqri'bu'l-tehzi'b samt Al-bidayah wa'l-nihayah at Asma døde i 73 AH da hun var 100 år gammel. Nå, åpenbart om Asma var 100 år gammel i 73 AH, skulle hun ha vært 27 eller 28 år gammel ved utvandringen fra Mecca. Hvis Asma var 27 eller 28 år gammel på dette tidspunktet, (Hijrah) bør Aisha ha vært 17 eller 18 år gammel på det tidspunktet. Dermed Aisha, hvis hun giftet seg i 1 AH (etter Hijrah) eller 2 AH, var mellom 18 og 20 år på tidspunktet for ekteskapet.
Svar:
Ibn Hajar rapporter i al-Isaba fra Hisham ibn `Urwa, fra sin far, som Asma levde 100 år, og fra Abu Nu` aym al-Asbahani at ”Asma' bint Abi Bakr ble født 27 år før Hijra, og hun bodde frem til begynnelsen av året 74.” Ingenting av dette utgjør noen bevis for Aisha alder overhodet og man kan bare se bort ifra denne avsporingen.
Påstand:
Tabari i sin avhandling om islamsk historie, mens nevne Abu Bakr, rapporterer at Abu Bakr hadde fire barn, og alle fire ble født under Jahiliyyah - før islamske perioden. Hvis Aisha ble født i perioden Jahiliyyah, kunne hun ikke ha vært mindre enn 14 år i 1 AH - den gang hun mest sannsynlig giftet seg.
Svar:
Al-Tabari rapporter ingensteds at "Abu Bakr fire barn var alle født i Jahiliyya" men bare at Abu Bakr giftet seg med begge sine mødre i Jahiliyya, Qutayla bint Sa `d og Umm Ruman, som fødte ham fire barn i alt, to hver, og at Aisha var datter av Umm Ruman.
Påstand:
Ifølge Ibn Hisham, historikeren, Aisha akseptert islam ganske lang tid før Umar ibn Khattab.
Svar:
Ibn Hisham sier ikke dette.
Påstand:
Dette viser at Aisha akseptert islam i det første året av islam. Mens hvis fortellingen av Aisha ekteskap ved sju år holdes være sant, bør Aisha ikke ha vært født i det første året av islam.
Svar:
Ibn Hisham lister opp Aisha blant "de som aksepterte islam på grunn av Abu Bakr. "Dette betyr ikke at hun omfavnet islam i det første året av islam. Det betyr heller ikke at hun nødvendigvis omfavnet islam før Umar (år 6) selv om hun ble født året (år 7 før Hijra), men Aisha vil likevel automatisk følge farens valg selv før hun er i stand til å gjøre et selvstendig valg.
Påstand:
Tabari har også rapportert at da Abu Bakr planla å emigrere til Habshah (8 år før Hijrah), dro han til Mut `er – som han hadde avtalt med at Aisha skulle gifte seg med - og ba ham ta Aisha i huset hans som sin sønns kone. Mut `am nektet, fordi Abu Bakr hadde omfavnet islam, og senere hans sønn skilt Aisha.
Svar:
Ikke i det hele tatt! Det er ingen omtale av utvandringen i Tabari redegjørelse av Abu Bakr's diskusjon med Mut `im. Heller ikke har han noen gang bedt ham om å ta `Aisha fordi det bare hadde vært bare noen løst prat, ikke en formell avtale om Aishas fremtid. Umm Ruman, Abu Bakr kone, skal ha sagt: ”Ved Allah, ingen løfte er gitt fra vår side i det hele tatt!". al-Tabari sier at når nyheten om Profetens interesse for `Aisha kom, gikk han for å se Mut` im. Så Mut `im kone manifestert sin frykt for at sønnen skulle bli muslim om han giftet seg inn i Abu Bakr familie. Abu Bakr deretter forlatt dem og gav sin tilslutning til profeten, ham velsignelser og fred.
Påstand:
Hvis Aisha bare var sju år gammel da ekteskapet hennes ble inngått, kunne hun ikke ha vært født på den tiden Abu Bakr besluttet å migrere til Habshah. På grunnlag av denne rapporten virker det bare rimelig å anta at Aisha hadde ikke bare blitt født 8 år før Hijrah, men var også en ung dame, helt klar for ekteskap.
Svar:
Forsøket er en mislykket i utgangspunktet når du leser al-Tabari positive påstand: "On the day he consummated the marriage with her, she was nine years old."
Påstand:
Ifølge en fortelling rapportert av Ahmad ibn Hanbal, etter at Khadijah da Khaulah kom til profeten og rådet ham til å gifte seg igjen, spurte profeten henne om de hva hun hadde i tankene. Khaulah sa: "Du kan gifte seg med en jomfru (bikr) eller en kvinne som allerede har vært gift (thayyib). Da profeten spurt om hvem som var jomfru, Khaulah foreslo hun Aisha. Alle som kjenner arabisk, er klar over at ordet "bikr" i det arabiske språket ikke brukes i en umoden ni år gammel jente. Det korrekte ordet for en ung leken jente, som nevnt tidligere er "Jariyah". "Bikr" på den annen side er brukt til en ugift dame, og åpenbart en ni år gammel er ikke en "dame".
Svar:
Dette er uvitende tull, ”bikr” betyr en jomfru jente, en jente som aldri har vært gift, selv om hennes alder blir 0 og det er ingen uklarhet her overhodet.
Påstand:
Ifølge Ibn Hajar var Fatima fem år eldre enn Aisha. Fatima er rapportert å ha blitt født da profeten var 35 år gammel. Derfor, selv om denne informasjonen er tatt for å være korrekt, kunne Aisha på ingen måte være mindre enn 14 år på tidspunktet for Hijrah, og 15 eller 16 år på tidspunktet for ekteskapet.
Svar:
Ibn Hajar nevner to versjoner: (1) al-Waqidi's forteller at Fatima ble født da profeten var 35, og (2) Ibn `Abd al-Barr's fortellerstemme at hun var født da han var 41, omtrent ett år mer eller mindre før profetdommen, og cirka fem år før `Aisha ble født. Den siste versjonen samsvarer med etablert datoer.
onsdag 10. juli 2019
mandag 15. mars 2010
Saken mot Muhammed. Muslimenes 2. bortforklaring.
Muslimenes motargument nr. 2:
Muslimene sier: Aishas alder i forhold til andre personer og begivenheter stemmer ikke.
Påstand:
Ifølge generelt akseptert tradisjon, Aisha ble født omkring åtte år før Hijra. Men ifølge en annen fortelling i Bukhari (kitabu'l-tafseer) Aisha er rapportert å ha sagt at på den tiden sura Al-Qamar, den 54de kapittel i Koranen, ble åpenbart, "Jeg var en ung jente ". Den 54. Sura av Koranen ble åpenbart ni år før Hijra.
Svar:
Hadithlærde, Sira historikere og Koranens kommentatorer er enige om at delingen av månen skal ha funnet sted cirka fem år før profetens Hijra til Madina. Dermed er det bekreftet at Aisha var født mellom sju og åtte år før Hijra og ordene som hun var jariya eller liten jente fem år før Hijra samsvarer det faktum at hennes alder på tidspunktet Surat al-Qamar ble avslørt var rundt 2 eller 3.
Påstand:
Ifølge denne tradisjonen hadde Aisha ikke bare vært født før åpenbaringen av de refererte surah, men var faktisk en ung jente (jariyah), og ikke et spedbarn (sibyah) på det tidspunktet. Selvfølgelig, hvis denne fortellingen holdes være sant, er det i klar strid med fortellingene rapportert av Hisham ibn `Urwah. Jeg ser absolutt ingen grunn til at etter at kommentarer av eksperter på fortellinger av Hisham ibn `Urwah, hvorfor vi ikke bør akseptere denne fortellingen å være mer nøyaktig.
Svar:
En to år gammel jente er ikke et spedbarn. En to år gammel er i stand til å løpe rundt, som er det jariya betyr. Som for "kommentarer til eksperter" de enige på 6 eller 7 som en alder av ekteskapet og 9 som i en alder av samlivsbrudd.
Påstand:
Ifølge en rekke fortellinger, fulgte Aisha muslimene i slaget ved Badr og Uhud. Videre er det også rapportert i bøker av hadith og sira at ingen under 15 år fikk lov til å delta i slaget ved Uhud. Alle gutter under 15 år ble sendt tilbake. Aishas deltagelse i slaget ved Badr og Uhud tydelig viser at hun ikke var ni eller ti år gammel på det tidspunktet. Når alt kommer til alt, så pleide kvinner å ledsage sine menn til slagmarken for å hjelpe dem, ikke for å være en belastning for dem.
Svar:
Først: Forbudet gjaldt stridende. Det brukes verken til ikke-stridende gutter eller til ikke-stridende jenter og kvinner. For det andre Aisha ikke deltok i Badr i det hele tatt, men tok farvel til de kjempende når de forlot Medina, som fortalt av Muslim i hans Sahih. Den dagen ved Uhud (muslimenes år 3.), forteller Anas, om Aisha og hans mor Umm Sulaym, som på den tiden bare var tolv eller tretten år gammel, om fortellinger å ha sett en elleve år gammel Aisha og hans mor Umm Sulaym som har bundet sine kjoler og bære vann skinn frem og tilbake til stridende, som fortalt av al-Bukhari og Muslim.
Påstand:
Ifølge nesten alle historikere var Asma, den eldste søsteren til Aisha, ti år eldre enn Aisha.
Svar:
Ibn Kathir basert seg på Ibn Abi al-Zinad påstand om at hun var ti år eldre enn Aisha. På den annen side så sa al-Dhahabi i Siyar A` lam al-Nubala at det var en større forskjell enn 10 år mellom to, opp til 19, og han er mer pålitelig her.
Påstand:
Det er rapportert i Taqri'bu'l-tehzi'b samt Al-bidayah wa'l-nihayah at Asma døde i 73 AH da hun var 100 år gammel. Nå, åpenbart om Asma var 100 år gammel i 73 AH, skulle hun ha vært 27 eller 28 år gammel ved utvandringen fra Mecca. Hvis Asma var 27 eller 28 år gammel på dette tidspunktet, (Hijrah) bør Aisha ha vært 17 eller 18 år gammel på det tidspunktet. Dermed Aisha, hvis hun giftet seg i 1 AH (etter Hijrah) eller 2 AH, var mellom 18 og 20 år på tidspunktet for ekteskapet.
Svar:
Ibn Hajar rapporter i al-Isaba fra Hisham ibn `Urwa, fra sin far, som Asma levde 100 år, og fra Abu Nu` aym al-Asbahani at ”Asma' bint Abi Bakr ble født 27 år før Hijra, og hun bodde frem til begynnelsen av året 74.” Ingenting av dette utgjør noen bevis for Aisha alder overhodet og man kan bare se bort ifra denne avsporingen.
Påstand:
Tabari i sin avhandling om islamsk historie, mens nevne Abu Bakr, rapporterer at Abu Bakr hadde fire barn, og alle fire ble født under Jahiliyyah - før islamske perioden. Hvis Aisha ble født i perioden Jahiliyyah, kunne hun ikke ha vært mindre enn 14 år i 1 AH - den gang hun mest sannsynlig giftet seg.
Svar:
Al-Tabari rapporter ingensteds at "Abu Bakrs fire barn alle var født i Jahiliyya" men bare at Abu Bakr giftet seg med begge sine mødre i Jahiliyya, Qutayla bint Sa `d og Umm Ruman, som fødte ham fire barn i alt, to hver, og at Aisha var datter av Umm Ruman.
Påstand:
Ifølge Ibn Hisham, historikeren, Aisha akseptert islam ganske lang tid før Umar ibn Khattab.
Svar:
Ibn Hisham sier ikke dette.
Påstand:
Dette viser at Aisha akseptert islam i det første året av islam. Mens hvis fortellingen av Aisha ekteskap ved sju år holdes være sant, bør Aisha ikke ha vært født i det første året av islam.
Svar:
Ibn Hisham lister opp Aisha blant "de som aksepterte islam på grunn av Abu Bakr. "Dette betyr ikke at hun omfavnet islam i det første året av islam. Det betyr heller ikke at hun nødvendigvis omfavnet islam før Umar (år 6) selv om hun ble født året (år 7 før Hijra), men Aisha vil likevel automatisk følge farens valg selv før hun er i stand til å gjøre et selvstendig valg.
Påstand:
Tabari har også rapportert at da Abu Bakr planla å emigrere til Habshah (8 år før Hijrah), dro han til Mut `er – som han hadde avtalt med at Aisha skulle gifte seg med - og ba ham ta Aisha i huset hans som sin sønns kone. Mut `am nektet, fordi Abu Bakr hadde omfavnet islam, og senere hans sønn skilt Aisha.
Svar:
Ikke i det hele tatt! Det er ingen omtale av utvandringen i Tabari redegjørelse av Abu Bakr's diskusjon med Mut `im. Heller ikke har han noen gang bedt ham om å ta `Aisha fordi det bare hadde vært bare noen løst prat, ikke en formell avtale om Aishas fremtid. Umm Ruman, Abu Bakr kone, skal ha sagt: ”Ved Allah, ingen løfte er gitt fra vår side i det hele tatt!". al-Tabari sier at når nyheten om Profetens interesse for `Aisha kom, gikk han for å se Mut` im. Så Mut `im kone manifestert sin frykt for at sønnen skulle bli muslim om han giftet seg inn i Abu Bakr familie. Abu Bakr deretter forlatt dem og gav sin tilslutning til profeten, ham velsignelser og fred.
Påstand:
Hvis Aisha bare var sju år gammel da ekteskapet hennes ble inngått, kunne hun ikke ha vært født på den tiden Abu Bakr besluttet å migrere til Habshah. På grunnlag av denne rapporten virker det bare rimelig å anta at Aisha hadde ikke bare blitt født 8 år før Hijrah, men var også en ung dame, helt klar for ekteskap.
Svar:
Forsøket er en mislykket i utgangspunktet når du leser al-Tabari positive påstand: "On the day he consummated the marriage with her, she was nine years old."
Påstand:
Ifølge en fortelling rapportert av Ahmad ibn Hanbal, etter at Khadijah da Khaulah kom til profeten og rådet ham til å gifte seg igjen, spurte profeten henne om de hva hun hadde i tankene. Khaulah sa: "Du kan gifte seg med en jomfru (bikr) eller en kvinne som allerede har vært gift (thayyib). Da profeten spurt om hvem som var jomfru, Khaulah foreslo hun Aisha. Alle som kjenner arabisk, er klar over at ordet "bikr" i det arabiske språket ikke brukes i en umoden ni år gammel jente. Det korrekte ordet for en ung leken jente, som nevnt tidligere er "Jariyah". "Bikr" på den annen side er brukt til en ugift dame, og åpenbart en ni år gammel er ikke en "dame".
Svar:
Dette er uvitende tull, ”bikr” betyr en jomfru jente, en jente som aldri har vært gift, selv om hennes alder blir 0 og det er ingen uklarhet her overhodet.
Påstand:
Ifølge Ibn Hajar var Fatima fem år eldre enn Aisha. Fatima er rapportert å ha blitt født da profeten var 35 år gammel. Derfor, selv om denne informasjonen er tatt for å være korrekt, kunne Aisha på ingen måte være mindre enn 14 år på tidspunktet for Hijrah, og 15 eller 16 år på tidspunktet for ekteskapet.
Svar:
Ibn Hajar nevner to versjoner: (1) al-Waqidi's forteller at Fatima ble født da profeten var 35, og (2) Ibn `Abd al-Barr's fortellerstemme at hun var født da han var 41, omtrent ett år mer eller mindre før profetdommen, og cirka fem år før `Aisha ble født. Den siste versjonen samsvarer med etablert datoer.
Å bruke Fatimas aldersforskjell til Aisha for å imøtegå Aishas alder i Sahih hadither er en logisk feilslutning fordi informasjon om Fatima er motstridende. Ingen vet sikkert når Fatima ble født (da hennes far var ukjent), og selv om hennes død er godt dokumentert, er hennes alder når hun døde ikke kjent med sikkerhet.
Muslimene sier: Aishas alder i forhold til andre personer og begivenheter stemmer ikke.
Påstand:
Ifølge generelt akseptert tradisjon, Aisha ble født omkring åtte år før Hijra. Men ifølge en annen fortelling i Bukhari (kitabu'l-tafseer) Aisha er rapportert å ha sagt at på den tiden sura Al-Qamar, den 54de kapittel i Koranen, ble åpenbart, "Jeg var en ung jente ". Den 54. Sura av Koranen ble åpenbart ni år før Hijra.
Svar:
Hadithlærde, Sira historikere og Koranens kommentatorer er enige om at delingen av månen skal ha funnet sted cirka fem år før profetens Hijra til Madina. Dermed er det bekreftet at Aisha var født mellom sju og åtte år før Hijra og ordene som hun var jariya eller liten jente fem år før Hijra samsvarer det faktum at hennes alder på tidspunktet Surat al-Qamar ble avslørt var rundt 2 eller 3.
Påstand:
Ifølge denne tradisjonen hadde Aisha ikke bare vært født før åpenbaringen av de refererte surah, men var faktisk en ung jente (jariyah), og ikke et spedbarn (sibyah) på det tidspunktet. Selvfølgelig, hvis denne fortellingen holdes være sant, er det i klar strid med fortellingene rapportert av Hisham ibn `Urwah. Jeg ser absolutt ingen grunn til at etter at kommentarer av eksperter på fortellinger av Hisham ibn `Urwah, hvorfor vi ikke bør akseptere denne fortellingen å være mer nøyaktig.
Svar:
En to år gammel jente er ikke et spedbarn. En to år gammel er i stand til å løpe rundt, som er det jariya betyr. Som for "kommentarer til eksperter" de enige på 6 eller 7 som en alder av ekteskapet og 9 som i en alder av samlivsbrudd.
Påstand:
Ifølge en rekke fortellinger, fulgte Aisha muslimene i slaget ved Badr og Uhud. Videre er det også rapportert i bøker av hadith og sira at ingen under 15 år fikk lov til å delta i slaget ved Uhud. Alle gutter under 15 år ble sendt tilbake. Aishas deltagelse i slaget ved Badr og Uhud tydelig viser at hun ikke var ni eller ti år gammel på det tidspunktet. Når alt kommer til alt, så pleide kvinner å ledsage sine menn til slagmarken for å hjelpe dem, ikke for å være en belastning for dem.
Svar:
Først: Forbudet gjaldt stridende. Det brukes verken til ikke-stridende gutter eller til ikke-stridende jenter og kvinner. For det andre Aisha ikke deltok i Badr i det hele tatt, men tok farvel til de kjempende når de forlot Medina, som fortalt av Muslim i hans Sahih. Den dagen ved Uhud (muslimenes år 3.), forteller Anas, om Aisha og hans mor Umm Sulaym, som på den tiden bare var tolv eller tretten år gammel, om fortellinger å ha sett en elleve år gammel Aisha og hans mor Umm Sulaym som har bundet sine kjoler og bære vann skinn frem og tilbake til stridende, som fortalt av al-Bukhari og Muslim.
Påstand:
Ifølge nesten alle historikere var Asma, den eldste søsteren til Aisha, ti år eldre enn Aisha.
Svar:
Ibn Kathir basert seg på Ibn Abi al-Zinad påstand om at hun var ti år eldre enn Aisha. På den annen side så sa al-Dhahabi i Siyar A` lam al-Nubala at det var en større forskjell enn 10 år mellom to, opp til 19, og han er mer pålitelig her.
Påstand:
Det er rapportert i Taqri'bu'l-tehzi'b samt Al-bidayah wa'l-nihayah at Asma døde i 73 AH da hun var 100 år gammel. Nå, åpenbart om Asma var 100 år gammel i 73 AH, skulle hun ha vært 27 eller 28 år gammel ved utvandringen fra Mecca. Hvis Asma var 27 eller 28 år gammel på dette tidspunktet, (Hijrah) bør Aisha ha vært 17 eller 18 år gammel på det tidspunktet. Dermed Aisha, hvis hun giftet seg i 1 AH (etter Hijrah) eller 2 AH, var mellom 18 og 20 år på tidspunktet for ekteskapet.
Svar:
Ibn Hajar rapporter i al-Isaba fra Hisham ibn `Urwa, fra sin far, som Asma levde 100 år, og fra Abu Nu` aym al-Asbahani at ”Asma' bint Abi Bakr ble født 27 år før Hijra, og hun bodde frem til begynnelsen av året 74.” Ingenting av dette utgjør noen bevis for Aisha alder overhodet og man kan bare se bort ifra denne avsporingen.
Påstand:
Tabari i sin avhandling om islamsk historie, mens nevne Abu Bakr, rapporterer at Abu Bakr hadde fire barn, og alle fire ble født under Jahiliyyah - før islamske perioden. Hvis Aisha ble født i perioden Jahiliyyah, kunne hun ikke ha vært mindre enn 14 år i 1 AH - den gang hun mest sannsynlig giftet seg.
Svar:
Al-Tabari rapporter ingensteds at "Abu Bakrs fire barn alle var født i Jahiliyya" men bare at Abu Bakr giftet seg med begge sine mødre i Jahiliyya, Qutayla bint Sa `d og Umm Ruman, som fødte ham fire barn i alt, to hver, og at Aisha var datter av Umm Ruman.
Påstand:
Ifølge Ibn Hisham, historikeren, Aisha akseptert islam ganske lang tid før Umar ibn Khattab.
Svar:
Ibn Hisham sier ikke dette.
Påstand:
Dette viser at Aisha akseptert islam i det første året av islam. Mens hvis fortellingen av Aisha ekteskap ved sju år holdes være sant, bør Aisha ikke ha vært født i det første året av islam.
Svar:
Ibn Hisham lister opp Aisha blant "de som aksepterte islam på grunn av Abu Bakr. "Dette betyr ikke at hun omfavnet islam i det første året av islam. Det betyr heller ikke at hun nødvendigvis omfavnet islam før Umar (år 6) selv om hun ble født året (år 7 før Hijra), men Aisha vil likevel automatisk følge farens valg selv før hun er i stand til å gjøre et selvstendig valg.
Påstand:
Tabari har også rapportert at da Abu Bakr planla å emigrere til Habshah (8 år før Hijrah), dro han til Mut `er – som han hadde avtalt med at Aisha skulle gifte seg med - og ba ham ta Aisha i huset hans som sin sønns kone. Mut `am nektet, fordi Abu Bakr hadde omfavnet islam, og senere hans sønn skilt Aisha.
Svar:
Ikke i det hele tatt! Det er ingen omtale av utvandringen i Tabari redegjørelse av Abu Bakr's diskusjon med Mut `im. Heller ikke har han noen gang bedt ham om å ta `Aisha fordi det bare hadde vært bare noen løst prat, ikke en formell avtale om Aishas fremtid. Umm Ruman, Abu Bakr kone, skal ha sagt: ”Ved Allah, ingen løfte er gitt fra vår side i det hele tatt!". al-Tabari sier at når nyheten om Profetens interesse for `Aisha kom, gikk han for å se Mut` im. Så Mut `im kone manifestert sin frykt for at sønnen skulle bli muslim om han giftet seg inn i Abu Bakr familie. Abu Bakr deretter forlatt dem og gav sin tilslutning til profeten, ham velsignelser og fred.
Påstand:
Hvis Aisha bare var sju år gammel da ekteskapet hennes ble inngått, kunne hun ikke ha vært født på den tiden Abu Bakr besluttet å migrere til Habshah. På grunnlag av denne rapporten virker det bare rimelig å anta at Aisha hadde ikke bare blitt født 8 år før Hijrah, men var også en ung dame, helt klar for ekteskap.
Svar:
Forsøket er en mislykket i utgangspunktet når du leser al-Tabari positive påstand: "On the day he consummated the marriage with her, she was nine years old."
Påstand:
Ifølge en fortelling rapportert av Ahmad ibn Hanbal, etter at Khadijah da Khaulah kom til profeten og rådet ham til å gifte seg igjen, spurte profeten henne om de hva hun hadde i tankene. Khaulah sa: "Du kan gifte seg med en jomfru (bikr) eller en kvinne som allerede har vært gift (thayyib). Da profeten spurt om hvem som var jomfru, Khaulah foreslo hun Aisha. Alle som kjenner arabisk, er klar over at ordet "bikr" i det arabiske språket ikke brukes i en umoden ni år gammel jente. Det korrekte ordet for en ung leken jente, som nevnt tidligere er "Jariyah". "Bikr" på den annen side er brukt til en ugift dame, og åpenbart en ni år gammel er ikke en "dame".
Svar:
Dette er uvitende tull, ”bikr” betyr en jomfru jente, en jente som aldri har vært gift, selv om hennes alder blir 0 og det er ingen uklarhet her overhodet.
Påstand:
Ifølge Ibn Hajar var Fatima fem år eldre enn Aisha. Fatima er rapportert å ha blitt født da profeten var 35 år gammel. Derfor, selv om denne informasjonen er tatt for å være korrekt, kunne Aisha på ingen måte være mindre enn 14 år på tidspunktet for Hijrah, og 15 eller 16 år på tidspunktet for ekteskapet.
Svar:
Ibn Hajar nevner to versjoner: (1) al-Waqidi's forteller at Fatima ble født da profeten var 35, og (2) Ibn `Abd al-Barr's fortellerstemme at hun var født da han var 41, omtrent ett år mer eller mindre før profetdommen, og cirka fem år før `Aisha ble født. Den siste versjonen samsvarer med etablert datoer.
Å bruke Fatimas aldersforskjell til Aisha for å imøtegå Aishas alder i Sahih hadither er en logisk feilslutning fordi informasjon om Fatima er motstridende. Ingen vet sikkert når Fatima ble født (da hennes far var ukjent), og selv om hennes død er godt dokumentert, er hennes alder når hun døde ikke kjent med sikkerhet.
Saken mot Muhammed. Muslimenes 1. bortforklaring.
Muslimenes motargument nr. 1:
Muslimene sier: Kildene, altså hadithene, er upålitelige!
Påstand:
”Mine reservasjoner i å akseptere fortellinger, på grunnlag av desse, Aisha's alder på den tiden hun giftet seg med profeten er holdt for å være ni år er: De fleste av disse fortellingene er rapportert bare av Hisham ibn `Urwah , rapportering på autoritet faren. En hendelse i tillegg kjent som den som blir rapportert, burde logisk er rapportert av flere mennesker enn bare ett, to eller tre.”
Svar:
Dette er kort og godt ikke riktig. Det er mer enn elleve troverdige blant Tabi`in som rapporterte direkte fra Aisha, og da er ikke de andre store følgesvennene som rapporterte det samme medregnet, eller andre store etterfølgere som rapporteres fra andre enn Aisha.
Påstand:
Det er ganske rart at ingen fra Medinah, der Hisham ibn `Urwah bodde de første syttien år av sitt liv har fortalt hendelsen, selv om det i Medinah hans elever inkludert folk i tillegg kjent som Malik ibn Anas.
Svar:
Not so. Al-Zuhri rapporterer også dette fra `Urwa, fra Aisha, så gjør `Abd Allah ibn Dhakwan, både store Madanis. Så er det Tabi `i Yahya al-Lakhmi som rapporterer det fra henne i Musnad og Ibn Sa` d's Tabaqat. Så er Abu Ishaq Sa `d ibn Ibrahim som rapporterer det fra Imam al-Qasim ibn Muhammed, en av de syv Imamer i Madina, fra` Aisha. Alle fortellingene i denne hendelsen er rapportert.
Påstand:
Det er heller ikke rapportert fra fortellere fra Irak, der Hisham rapporteres å ha hatt flyttet etter å ha bodd i Medina for 71 (!) år.
Svar:
Fremdeles ikke korrekt. I tillegg til ovennevnte fire Madinese Tabi `i fortellere, har Sufyan ibn` Uyayna fra Khurasan og `Abd Allah ibn Muhammad ibn Yahya fra Tabarayya i Palestina begge rapportert dette.
Denne hadithen var heller ikke bare rapportert fra `Urwa, men også av` Abd al-Malik ibn `Umayr, al-Aswad, Ibn Abi Mulayka, Abu Salama ibn` Abd al-Rahman ibn `AWF, Yahya ibn` Abd al-Rahman ibn Hatib , Mas Abu `Ubayda (` Amir ibn `Abd Allah ibn` UD) og andre av de Tabi `i Imamer direkte fra` Aisha.
Dette gjør rapporten masse-overført (mutawatir) fra Aisha med over elleve myndigheter blant Tabi` i, og da er ikke de andre store følgesvennene som rapporterte det samme medregnet, for eksempel Ibn Mas `ud eller andre store Etterfølgere som rapporteres det fra annet enn Aisha som Qatada!
Påstand:
Tehzibu'l-tehzib, en av de mest kjente bøker om livet og påliteligheten til Fortelleren i tradisjonene til profeten (fvmh), rapporterer at ifølge Yaqub ibn Shaibah: "fortellinger rapportert av Hisham er pålitelige unntatt de som er rapportert gjennom folket i Irak ". Det videre at Malik ibn Anas protestert på disse fortellinger Hisham som ble rapportert gjennom folket i Irak.
Svar:
Snarere Ya `qub sa:" Troverdig, grundig og pålitelig (thiqa thabt), uklanderlig unntatt etter at han dro til Irak, da han fortalte altfor fra sin far og ble kritisert for det. " Legg merke til at Ya `qub ikke akkurat støtter kritikken. Angående Malik, så rapporter han over 100 hadither fra Hisham som er tydelige i de to Sahihs og Sunan! til det punktet at al-Dhahabi spørsmål ektheten av hans påståtte kritikk av Hisham.
Faktisk vedtok ingen blant hadith autoritetene disse reservasjoner siden de var basert utelukkende på det faktum at Hisham i sin siste periode (han var 71 på den tiden av hans siste reise til Irak), for enkelhets skyld, ville si: "Min far from Aisha. (abi` en `Ayşe)" og ikke lenger uttalt, "fortalt til meg (haddathani).”
Al-Mizzi i Tahdhib al-Kamal (30:238) forklarte at det ble lagt til grunn for irakerne at Hisham ikke fortalte noe fra sin far uten at han hadde hørt det direkte fra desin sin sin far.
Ibn Hajar avfeier også innvendinger mot Hisham ibn `Urwa som ubetydelig i Tahdhib al-Tahdhib (11:45), og sa:" Det var klart nok for irakerne at han ikke berettet fra sin far annet enn det han hadde hørt direkte fra ham ".
Å si: "Fortellinger rapportert av Hisham ibn` Urwa er pålitelige unntatt de som er rapportert gjennom folket i Irak" er noe stort tull og det ville eliminere alle fortellinger i Ayyub al-Sakhtyani fra ham siden Ayyub var iraker, og de av Abu `Umar al-` Nakha som var fra Kufa, og de av Hammad ibn Abi Sulayman fra Kufa (Shaykh av Abu Hanifa), og de av Hammad ibn Salama og Hammad ibn Zayd både fra Basra, og de av Sufyan al-Thawri fra Basra, og de av Shu `ba i Basra, som alle forteller fra Hisham!
Påstand:
Mizanu'l-ai `tidal, en annen bok om Fortelleren i tradisjonene til profeten (fvmh) forteller at da han var gammel, Hisham minne var ganske dårlig. (vol 4, s. 301 til 302)
Svar:
En blank løgn! tvert imot, al-Dhahabi i Mizan al-I `tidal (4:301 # 9233) heter det:« Hisham ibn `Urwa, en av de eminente personligheter. Bevis i seg selv, og en imam. Imidlertid på sine gamle dager ble hans minne redusert, men han ble definitivt aldri forvirret. Det bør heller ikke rettes noen oppmerksomhet mot hva Abu al-Hasan ibn al-Qattan sa om ham og Suhayl ibn Abi Salih om at de ble forvirret eller endret! Ja, mannen forandret seg litt og hans hukommelse var ikke det samme som den hadde vært i sine yngre dager, så han glemte noe av det han hadde husket, hva så? Skulle han være immun mot glemsel? Dette beviser jo ingenting angående det han faktisk husker. [s. 302] Og da han kom til Irak i den siste delen av sitt liv fortalt han mye, i blant disse er det noen fortellinger der han ikke er helt på høyde, men som også oppstår hos Malik, og Shu `ba, og Waki`, og de store pålitelige mestrene. Så spar dere for forvirring og slike sprell.
Konklusjon:
Hadithene er korrekte. Det er en grundig mengde med informasjon om dette og det er ingen grunn til å tvile på dette.
Muslimene sier: Kildene, altså hadithene, er upålitelige!
Påstand:
”Mine reservasjoner i å akseptere fortellinger, på grunnlag av desse, Aisha's alder på den tiden hun giftet seg med profeten er holdt for å være ni år er: De fleste av disse fortellingene er rapportert bare av Hisham ibn `Urwah , rapportering på autoritet faren. En hendelse i tillegg kjent som den som blir rapportert, burde logisk er rapportert av flere mennesker enn bare ett, to eller tre.”
Svar:
Dette er kort og godt ikke riktig. Det er mer enn elleve troverdige blant Tabi`in som rapporterte direkte fra Aisha, og da er ikke de andre store følgesvennene som rapporterte det samme medregnet, eller andre store etterfølgere som rapporteres fra andre enn Aisha.
Påstand:
Det er ganske rart at ingen fra Medinah, der Hisham ibn `Urwah bodde de første syttien år av sitt liv har fortalt hendelsen, selv om det i Medinah hans elever inkludert folk i tillegg kjent som Malik ibn Anas.
Svar:
Not so. Al-Zuhri rapporterer også dette fra `Urwa, fra Aisha, så gjør `Abd Allah ibn Dhakwan, både store Madanis. Så er det Tabi `i Yahya al-Lakhmi som rapporterer det fra henne i Musnad og Ibn Sa` d's Tabaqat. Så er Abu Ishaq Sa `d ibn Ibrahim som rapporterer det fra Imam al-Qasim ibn Muhammed, en av de syv Imamer i Madina, fra` Aisha. Alle fortellingene i denne hendelsen er rapportert.
Påstand:
Det er heller ikke rapportert fra fortellere fra Irak, der Hisham rapporteres å ha hatt flyttet etter å ha bodd i Medina for 71 (!) år.
Svar:
Fremdeles ikke korrekt. I tillegg til ovennevnte fire Madinese Tabi `i fortellere, har Sufyan ibn` Uyayna fra Khurasan og `Abd Allah ibn Muhammad ibn Yahya fra Tabarayya i Palestina begge rapportert dette.
Denne hadithen var heller ikke bare rapportert fra `Urwa, men også av` Abd al-Malik ibn `Umayr, al-Aswad, Ibn Abi Mulayka, Abu Salama ibn` Abd al-Rahman ibn `AWF, Yahya ibn` Abd al-Rahman ibn Hatib , Mas Abu `Ubayda (` Amir ibn `Abd Allah ibn` UD) og andre av de Tabi `i Imamer direkte fra` Aisha.
Dette gjør rapporten masse-overført (mutawatir) fra Aisha med over elleve myndigheter blant Tabi` i, og da er ikke de andre store følgesvennene som rapporterte det samme medregnet, for eksempel Ibn Mas `ud eller andre store Etterfølgere som rapporteres det fra annet enn Aisha som Qatada!
Påstand:
Tehzibu'l-tehzib, en av de mest kjente bøker om livet og påliteligheten til Fortelleren i tradisjonene til profeten (fvmh), rapporterer at ifølge Yaqub ibn Shaibah: "fortellinger rapportert av Hisham er pålitelige unntatt de som er rapportert gjennom folket i Irak ". Det videre at Malik ibn Anas protestert på disse fortellinger Hisham som ble rapportert gjennom folket i Irak.
Svar:
Snarere Ya `qub sa:" Troverdig, grundig og pålitelig (thiqa thabt), uklanderlig unntatt etter at han dro til Irak, da han fortalte altfor fra sin far og ble kritisert for det. " Legg merke til at Ya `qub ikke akkurat støtter kritikken. Angående Malik, så rapporter han over 100 hadither fra Hisham som er tydelige i de to Sahihs og Sunan! til det punktet at al-Dhahabi spørsmål ektheten av hans påståtte kritikk av Hisham.
Faktisk vedtok ingen blant hadith autoritetene disse reservasjoner siden de var basert utelukkende på det faktum at Hisham i sin siste periode (han var 71 på den tiden av hans siste reise til Irak), for enkelhets skyld, ville si: "Min far from Aisha. (abi` en `Ayşe)" og ikke lenger uttalt, "fortalt til meg (haddathani).”
Al-Mizzi i Tahdhib al-Kamal (30:238) forklarte at det ble lagt til grunn for irakerne at Hisham ikke fortalte noe fra sin far uten at han hadde hørt det direkte fra desin sin sin far.
Ibn Hajar avfeier også innvendinger mot Hisham ibn `Urwa som ubetydelig i Tahdhib al-Tahdhib (11:45), og sa:" Det var klart nok for irakerne at han ikke berettet fra sin far annet enn det han hadde hørt direkte fra ham ".
Å si: "Fortellinger rapportert av Hisham ibn` Urwa er pålitelige unntatt de som er rapportert gjennom folket i Irak" er noe stort tull og det ville eliminere alle fortellinger i Ayyub al-Sakhtyani fra ham siden Ayyub var iraker, og de av Abu `Umar al-` Nakha som var fra Kufa, og de av Hammad ibn Abi Sulayman fra Kufa (Shaykh av Abu Hanifa), og de av Hammad ibn Salama og Hammad ibn Zayd både fra Basra, og de av Sufyan al-Thawri fra Basra, og de av Shu `ba i Basra, som alle forteller fra Hisham!
Påstand:
Mizanu'l-ai `tidal, en annen bok om Fortelleren i tradisjonene til profeten (fvmh) forteller at da han var gammel, Hisham minne var ganske dårlig. (vol 4, s. 301 til 302)
Svar:
En blank løgn! tvert imot, al-Dhahabi i Mizan al-I `tidal (4:301 # 9233) heter det:« Hisham ibn `Urwa, en av de eminente personligheter. Bevis i seg selv, og en imam. Imidlertid på sine gamle dager ble hans minne redusert, men han ble definitivt aldri forvirret. Det bør heller ikke rettes noen oppmerksomhet mot hva Abu al-Hasan ibn al-Qattan sa om ham og Suhayl ibn Abi Salih om at de ble forvirret eller endret! Ja, mannen forandret seg litt og hans hukommelse var ikke det samme som den hadde vært i sine yngre dager, så han glemte noe av det han hadde husket, hva så? Skulle han være immun mot glemsel? Dette beviser jo ingenting angående det han faktisk husker. [s. 302] Og da han kom til Irak i den siste delen av sitt liv fortalt han mye, i blant disse er det noen fortellinger der han ikke er helt på høyde, men som også oppstår hos Malik, og Shu `ba, og Waki`, og de store pålitelige mestrene. Så spar dere for forvirring og slike sprell.
Konklusjon:
Hadithene er korrekte. Det er en grundig mengde med informasjon om dette og det er ingen grunn til å tvile på dette.
Saken mot Muhammed. Første anklage. Aisha giftet seg med mindreårig.
Muhammed giftet seg med et barn
Jeg skal starte med å si at jeg ikke nødvendigvis synes han var en pedofil selv om Muhammed her gikk langt over streken for hva som sømmer seg. Til og med etter den tids standarder var det nok noe kontroversielt at Muhammed giftet seg med en 6 åring og ”fullbyrdet ekteskapet” når Aisha var 9 år. Likevel skal jeg la være å bruke alle krefter på å stemple han som pedofil her, men i stedet bruke kreftene på å dokumentere de faktiske forhold.
Saken er den at det finnes en mengde hadither med informasjon om Muhammeds barnebrud Aishas alder, men til tross for at 9 års alderen har vært regnet som seksuell lavalder i noen muslimske land nettopp på grunn av Muhammeds ”forbilledlige eksempel”, så prøver muslimer i vesten å bortforklare dette fenomenet med å antyde at hun var rundt 18 år. Dette gjør de ved å bløffe på årstall og lage noen lengre rekker med indisier og dermed fornekte det som står i klartekst i sahih-hadither. Først legger vi frem bevisene fra hadith:
------------------------------------------------------------------
Sahih Bukhari:
Volume 5, Book 59, Number 382:
Narrated Jabir:
"Allah's Apostle said to me, "Have you got married O Jabir?" I replied, "Yes." He asked "What, a virgin or a matron?" I replied, "Not a virgin but a matron." He said, "Why did you not marry a young girl who would have fondled with you?"
Sahih Muslim:
Book 008, Number 3309:
'A'isha (Allah be pleased with her) reported: Allah's Messenger (may peace be upon him) married me when I was six years old, and I was admitted to his house at the age of nine. She further said: We went to Medina and I had an attack of fever for a month, and my hair had come down to the earlobes. Umm Ruman (my mother) came to me and I was at that time on a swing along with my playmates. She called me loudly and I went to her and I did not know what she had wanted of me. She took hold of my hand and took me to the door, and I was saying: Ha, ha (as if I was gasping), until the agitation of my heart was over. She took me to a house, where had gathered the women of the Ansar. They all blessed me and wished me good luck and said: May you have share in good. She (my mother) entrusted me to them. They washed my head and embellished me and nothing frightened me. Allah's Messenger (, may peace be upon him) came there in the morning, and I was entrusted to him.
sahih Muslim Book 008, Number 3311:
'A'isha (Allah be pleased with her) reported that Allah's Apostle (may peace be upon him) married her when she was seven years old, and he was taken to his house as a bride when she was nine, and her dolls were with her; and when he (the Holy Prophet) died she was eighteen years old.
***Volume 5, Book 58, Number 234:
Narrated Aisha:
The Prophet engaged me when I was a girl of six (years)....Then she entrusted me to them and they prepared me (for the marriage). Unexpectedly Allah's Apostle came to me in the forenoon and my mother handed me over to him, and at that time I was a girl of nine years of age.
*** Volume 7, Book 62, Number 88:
Narrated 'Ursa:
The Prophet wrote the (marriage contract) with 'Aisha while she was six years old and consummated his marriage with her while she was nine years old and she remained with him for nine years (i.e. till his death).
*** Volume 5, Book 58, Number 236:
Narrated Hisham's father:
Khadija died three years before the Prophet departed to Medina. He stayed there for two years or so and then he married 'Aisha when she was a girl of six years of age, and he consumed that marriage when she was nine years old.
*** Volume 7, Book 62, Number 64:
Narrated 'Aisha:
that the Prophet married her when she was six years old and he consummated his marriage when she was nine years old, and then she remained with him for nine years (i.e., till his death).
*** Volume 7, Book 62, Number 65:
Narrated 'Aisha:
that the Prophet married her when she was six years old and he consummated his marriage when she was nine years old. Hisham said: I have been informed that 'Aisha remained with the Prophet for nine years (i.e. till his death)." what you know of the Quran (by heart)'
*** Book 008, Number 3309:
'A'isha (Allah be pleased with her) reported: Allah's Messenger (may peace be upon him) married me when I was six years old, and I was admitted to his house at the age of nine.
*** Book 008, Number 3310:
'A'isha (Allah be pleased with her) reported: Allah's Apostle (may peace be upon him) married me when I was six years old, and I was admitted to his house when I was nine years old.
*** Book 41, Number 4917:
Narrated Aisha, Ummul Mu'minin:
When we came to Medina, the women came to me when I was playing on the swing, and my hair were up to my ears. They brought me, prepared me, and decorated me. Then they brought me to the Apostle of Allah (peace_be_upon_him) and he took up cohabitation with me, when I was nine.
------------------------------------------------------------------
Her er altså bevisene og selv om det knapt finnes bedre dokumenterte påstander om Muhammed i hadith, så har de så store vanskeligheter med å forsvare hans handlinger og prøver i stedet å angripe bevisene gjennom en lang rekke motargumenter som hver for seg har en eller flere svakheter i seg.
Dette burde være bevis nok for enhver muslim, men i realiteten er det ikke så enkelt. Når de blir litt presset, så finner de på en unnskyldning. Også muslimer har en ”reality-check” av og til og skjønner at dette er neppe et godt forbilde i vesten. Jeg tror faktisk ikke at muslimene selv tror på den bortforklaringen de serverer, men nå skal jeg ta for meg motargumentene fra muslimene en etter en, og de følger gjerne et mønster som kan villede en del, men ved å lese hva de faktisk sier så vil man finne svakheter i argumentene av den enkle grunn at de er ganske oppkonstruerte for å motbevise en faktisk hendelse. Når man prøver på det sier det seg selv at det vil være brister i sammenhengen, men de kan være vanskelig å få øye på. De enkelte motforestillingene tar jeg for meg i detalj i egne blogg-innlegg.
søndag 28. februar 2010
Muhammeds ”timeline”
Muhammeds ”timeline”
Jeg skal her ta en overfladisk gjennomgang av en del begivenheter i islam i kronologisk rekkefølge. Det er ganske vesentlig å ha en idè om hvilken rekkefølge ting skjedde i, for Muhammed skiftet mening på ganske mye som nevnt i avsnittet om ”Islamske kilder”. Jeg skal ikke ta for meg det man kan lese på Wikipedia. Det er en grei kilde til ukontroversielle ting, men ofte faller wikipedias korrekthet igjennom for å finne et ”minste felles multiplum” som både muslimer og andre kan enes om. Denne kronologien kan også være grei å ta med i forbindelse med det som kommer seinere der jeg tar for meg disse hendelsene i større detalj.
570 Muhammed ibn Abd Allah blir født. Faren, Abd Allah ibn Abd al-Muṭṭalib, dør før han blir født. Han ble ganske tidlig overlatt til en nomadestamme. Der gikk han sine første år i det karrige landskapet rundt Mekka.
575 I en alder av 5-6 år tok hans mor han med til Yatrib (Fikk senere navnet Medina), byen som senere fikk navnet Medina, for å besøke slektninger og hans fars grav. På vei tilbake ble hans mor, Amina syk og døde. Hun ble begravet et sted mellom Yatrib og Mecca. Muhammeds behov ble ivaretatt av hans bestefar, Abd Al Muttalib, i noen år. Muttalib var en høyt respektert mann i Mecca.
578 Abd al Muttalib dør og Muhammed blir overlatt til hans onkel som skal vise seg å være svært viktig for han på lang sikt. Både for å overleve barndommen og hans voksne liv som profet i Mecca.
580 Muhammed jobbet som ung gutt som gjeter. Etter hvert som han ble eldre ble han med sin onkel, Abu Talib, på handelsreiser. Noen gikk så langt som til Syria. Dette ga han innsikt i religioner i nærområdene.
594 Muhammed begynner å jobbe for Khadija, en rik forretningskvinne i Mecca. De var fjerne slektninger Muhammed reiste også her nordover til områder som var dominert av andre grupper.
595 I en alder av 25 gifter Muhammed seg med Khadija som da er rundt 40 år. I tiden etter fortsatte Muhammed å håndtere forretningene. De fikk 6 barn. To gutter som døde i barsel og 4 jenter. Lite skjedde i en lang periode som følger.
610 Muhammed trekker seg ofte vekk til en hule oppe i fjellene. Trolig i en slags åndelig søken. Han har i rundt to tiår vært i kontakt med kristne og jøder og har lært mye av dem om religionene de har. Resultatet blir at han angivelig får sine første åpenbaringer her. I en lengre periode tør han ikke fortelle noen utenfor familien om disse åpenbaringene, men hans kone, Khadija regnes for å være den første som tror på Muhammed. Dette var islams spede begynnelse.
613 Etter mange slike hendelser begynner han å stå frem som en budbringer fra Allah og forkynner en religion der han mener å være en profet som skal bringe kristendommen videre, ikke så ulikt Jesus hvordan Jesus skal ha brakt kristendommen videre fra jødedommen. Det han har lært om andre religioner på sine handelsreiser blir nå blandet sammen med hans egne behov og hans tidligere religion i en salig røre. Muhammed kommer med sine åpenbaringer basert på hans egen hukommelse og inntrykk av de andre religionene. Derfor blir det også en del avvik i hans fortellinger om historiske begivenheter i andre religioner og hans egen variant. (Allah er for øvrig navnet på Quraysh-stammens hovedgud. Quraysh er stammen som holder til i Mecca som Muhammed også hørte til)
Muhammed fikk i begynnelsen predikere sin religion i fred. Mecca var et religiøst sentrum og var godt vant med og til dels avhengig av at andre kom til Mecca for å be. Han fikk få tilhengere i begynnelsen men etter hvert som tiden gikk ble han mer og mer fiendtlig til Quraysh sin religion og hånet dem. (basert på 360 gudeikoner.) Dette fører til konflikter mellom stammeledere i Mecca og Muhammed. I denne konflikten får også Muhammed flere tilhengere. I denne tiden holder hans onkel, Abu Talib, hånda over Muhammed.
619 Muhammeds onkel dør. Ting blir enda vanskeligere for Muhammed og hans menn i Mecca. Han får flere tilhengere, men samtidig blir det ganske uutholdelig for både Muhammed og hans tilhengere og resten av Mecca.
622 En fluktvei åpner seg for Muhammed. En lengre konflikt mellom tre stammer i Yatrib viser seg å bli hans vei ut. Han inviteres for å mekle i konflikten og får samtidig anledning til å slå seg ned der. Muhammed og hans tilhengere reiser fra Mecca siden konflikten med Quraysh-stammen har begynt å gå på helsa løs. Denne utreisen kalles Hijra og regnes som starten på islamsk tidsregning.
I Mecca mekler han frem en fredsavtale mellom stammene Banu Qaynuqa, Banu Nadir, og Banu Qurayzah. En del av den avtalen som ble kalles ”Constitution of Medina” inneholdt en forsvarsallianse om de ble angrepet utenfra. Da skulle stammene stå sammen for å forsvare seg mot en ytre fiende. Yatrib ble i løpet av kort tid kjent som Medina. (Profetens by).
623 Muhammed beordrer plyndring av handelskonvoier på vei mellom Mecca og dems handelspartnere. Dette fører til at Meccanerne vil ta et oppgjør med Muhammed en gang for alle.
624 Muhammeds første store slag. Battle of Badr. Dette var en gedigen suksess der Muhammed som stilte med rundt 300 mann, men likevel klarte å slå en hær på 900 til 1000 mann. Flere høyerestående ledere i Mecca ble drept i slaget eller henrettet på Muhammeds ordre etterpå. Blant annet Abu Jahl som var en av hans argeste kritikere i Mecca.
624 I mars dette året ble Banu Qaynuqa kastet ut av Medina etter en noen runder med voldsepisoder som startet med at en muslimsk kvinne ble plaget med å måtte vise ansiktet hos en jødisk gullsmed og endte med at hele den jødiske stammen Banu Qaynuqa ble kastet ut av Medina.
-En poet i Medina som het Abu Afak skrev noen politisk ladde dikt om Muhammed. Til tross for at Abu Afak var en gammel mann som etter kildene skal ha vært over 100 år (som nok bør tas med en klype salt) så ble han beordret drept av Muhammed.
-Drapet på Abu Afak fikk en annen poet, Asma bint Marwan, til å også å skrive politiske dikt som talte imot Muhammed. Fembarns moren Asma bint Marwan ble også drept på Muhammeds ordre.
-Også en stammehøvding fra stammen Banu Nadir som het Ka’ab ibn al Ashraf ble drept for å ha kritisert Muhammed som han anså som en bråkmaker.
625 Muhammed går på et sviende nederlag i Battle of Uhud der Quraysh ville ta et oppgjør med Muhammed. Battle of Badr var et forsøk på å beskytte konvoiene sine. Dette slaget var et hevnangrep.
625 Banu Nadir stammen blir kastet ut av Medina. De fleste søker tilflukt hos en annen jødisk stamme et sted som heter Khaybar. Noen reiser også til Syria, men de forsvinner ut av historien og dems videre skjebne er ikke kjent.
627 I et samarbeid mellom Quraish i Mecca, og Banu Nadir stammen som flyktet til Medina, prøver de å ta det endelige oppgjøret med Muhammed. Den siste jødiske stammen i Medinah, Banu Qurayzah, havner i en kinkig situasjon, men siden Muhammed har brutt ”Constitution of Medina” to ganger ved å hive ut Nadir og Qainuqa stammene, velger Banu Qurayzah å forholde seg passive i det kommende slaget som får tilnavnet Battle of the Trench. Muhammed klarer å gjøre det vanskelig å angripe og det ender med at angriperne trekker seg tilbake.
627 Muhammed hevner seg på Banu Qurayzah og angriper dem. Etter en tids beleiring gir jødene opp og den mannlige delen av befolkningen blir kollektivt dømt til døden for å ikke ha forsvart Muhammed. Jødiske menn som har fått kjønnshår blir halshugges på torget i Medina. Kvinner og barn blir fordelt mellom muslimene som slaver.
628 Muhammed og hans menn marsjerer mot Mecca. Antakelig med tanke på å erobre Mecca, men Muhammed får kalde føtter underveis og inngår Hudaybyaavtalen.
628 Angriper og erobrer den jødiske stammen Khaybar. Restene av Banu Nadir stammen blir drept. Resterende jøder får leve som før mot at de betaler 50% av avlingene i straffeskatt til muslimene. Dette angrepet var trolig for å øke moralen til muslimene etter at hudaybyaavtalen ble inngått.
629 Beordrer sitt første raid inn i kristent land. (Tap)
630 Overraskelsesangrep på Mecca sammen med noen andre stammer. Mecca med liten motstand. Beordrer samtidig en rekke folk drept. Muhammed rir inn i Ka’ba og ødelegger ikonene til Quraish-stammen.
631 Beordrer nytt raid mot kristent land ved Tobuk. Møtte ingen fientlig hær. (I forbindelse med denne ekspedisjonen ble sura 9 åpenbart. Det var altså ingen som var i stand til å utfordre Muhammed på dette tidspunktet, så den aggressive tonen kan ikke unnskyldes med at han ble angrepet.)
632 Muhammed dør etter å ha tilbrakt de siste 3 årene i Medina.
--------------------------------------------------
Høres dette ut som en profet for fredens religion?
Jeg skal her ta en overfladisk gjennomgang av en del begivenheter i islam i kronologisk rekkefølge. Det er ganske vesentlig å ha en idè om hvilken rekkefølge ting skjedde i, for Muhammed skiftet mening på ganske mye som nevnt i avsnittet om ”Islamske kilder”. Jeg skal ikke ta for meg det man kan lese på Wikipedia. Det er en grei kilde til ukontroversielle ting, men ofte faller wikipedias korrekthet igjennom for å finne et ”minste felles multiplum” som både muslimer og andre kan enes om. Denne kronologien kan også være grei å ta med i forbindelse med det som kommer seinere der jeg tar for meg disse hendelsene i større detalj.
570 Muhammed ibn Abd Allah blir født. Faren, Abd Allah ibn Abd al-Muṭṭalib, dør før han blir født. Han ble ganske tidlig overlatt til en nomadestamme. Der gikk han sine første år i det karrige landskapet rundt Mekka.
575 I en alder av 5-6 år tok hans mor han med til Yatrib (Fikk senere navnet Medina), byen som senere fikk navnet Medina, for å besøke slektninger og hans fars grav. På vei tilbake ble hans mor, Amina syk og døde. Hun ble begravet et sted mellom Yatrib og Mecca. Muhammeds behov ble ivaretatt av hans bestefar, Abd Al Muttalib, i noen år. Muttalib var en høyt respektert mann i Mecca.
578 Abd al Muttalib dør og Muhammed blir overlatt til hans onkel som skal vise seg å være svært viktig for han på lang sikt. Både for å overleve barndommen og hans voksne liv som profet i Mecca.
580 Muhammed jobbet som ung gutt som gjeter. Etter hvert som han ble eldre ble han med sin onkel, Abu Talib, på handelsreiser. Noen gikk så langt som til Syria. Dette ga han innsikt i religioner i nærområdene.
594 Muhammed begynner å jobbe for Khadija, en rik forretningskvinne i Mecca. De var fjerne slektninger Muhammed reiste også her nordover til områder som var dominert av andre grupper.
595 I en alder av 25 gifter Muhammed seg med Khadija som da er rundt 40 år. I tiden etter fortsatte Muhammed å håndtere forretningene. De fikk 6 barn. To gutter som døde i barsel og 4 jenter. Lite skjedde i en lang periode som følger.
610 Muhammed trekker seg ofte vekk til en hule oppe i fjellene. Trolig i en slags åndelig søken. Han har i rundt to tiår vært i kontakt med kristne og jøder og har lært mye av dem om religionene de har. Resultatet blir at han angivelig får sine første åpenbaringer her. I en lengre periode tør han ikke fortelle noen utenfor familien om disse åpenbaringene, men hans kone, Khadija regnes for å være den første som tror på Muhammed. Dette var islams spede begynnelse.
613 Etter mange slike hendelser begynner han å stå frem som en budbringer fra Allah og forkynner en religion der han mener å være en profet som skal bringe kristendommen videre, ikke så ulikt Jesus hvordan Jesus skal ha brakt kristendommen videre fra jødedommen. Det han har lært om andre religioner på sine handelsreiser blir nå blandet sammen med hans egne behov og hans tidligere religion i en salig røre. Muhammed kommer med sine åpenbaringer basert på hans egen hukommelse og inntrykk av de andre religionene. Derfor blir det også en del avvik i hans fortellinger om historiske begivenheter i andre religioner og hans egen variant. (Allah er for øvrig navnet på Quraysh-stammens hovedgud. Quraysh er stammen som holder til i Mecca som Muhammed også hørte til)
Muhammed fikk i begynnelsen predikere sin religion i fred. Mecca var et religiøst sentrum og var godt vant med og til dels avhengig av at andre kom til Mecca for å be. Han fikk få tilhengere i begynnelsen men etter hvert som tiden gikk ble han mer og mer fiendtlig til Quraysh sin religion og hånet dem. (basert på 360 gudeikoner.) Dette fører til konflikter mellom stammeledere i Mecca og Muhammed. I denne konflikten får også Muhammed flere tilhengere. I denne tiden holder hans onkel, Abu Talib, hånda over Muhammed.
619 Muhammeds onkel dør. Ting blir enda vanskeligere for Muhammed og hans menn i Mecca. Han får flere tilhengere, men samtidig blir det ganske uutholdelig for både Muhammed og hans tilhengere og resten av Mecca.
622 En fluktvei åpner seg for Muhammed. En lengre konflikt mellom tre stammer i Yatrib viser seg å bli hans vei ut. Han inviteres for å mekle i konflikten og får samtidig anledning til å slå seg ned der. Muhammed og hans tilhengere reiser fra Mecca siden konflikten med Quraysh-stammen har begynt å gå på helsa løs. Denne utreisen kalles Hijra og regnes som starten på islamsk tidsregning.
I Mecca mekler han frem en fredsavtale mellom stammene Banu Qaynuqa, Banu Nadir, og Banu Qurayzah. En del av den avtalen som ble kalles ”Constitution of Medina” inneholdt en forsvarsallianse om de ble angrepet utenfra. Da skulle stammene stå sammen for å forsvare seg mot en ytre fiende. Yatrib ble i løpet av kort tid kjent som Medina. (Profetens by).
623 Muhammed beordrer plyndring av handelskonvoier på vei mellom Mecca og dems handelspartnere. Dette fører til at Meccanerne vil ta et oppgjør med Muhammed en gang for alle.
624 Muhammeds første store slag. Battle of Badr. Dette var en gedigen suksess der Muhammed som stilte med rundt 300 mann, men likevel klarte å slå en hær på 900 til 1000 mann. Flere høyerestående ledere i Mecca ble drept i slaget eller henrettet på Muhammeds ordre etterpå. Blant annet Abu Jahl som var en av hans argeste kritikere i Mecca.
624 I mars dette året ble Banu Qaynuqa kastet ut av Medina etter en noen runder med voldsepisoder som startet med at en muslimsk kvinne ble plaget med å måtte vise ansiktet hos en jødisk gullsmed og endte med at hele den jødiske stammen Banu Qaynuqa ble kastet ut av Medina.
-En poet i Medina som het Abu Afak skrev noen politisk ladde dikt om Muhammed. Til tross for at Abu Afak var en gammel mann som etter kildene skal ha vært over 100 år (som nok bør tas med en klype salt) så ble han beordret drept av Muhammed.
-Drapet på Abu Afak fikk en annen poet, Asma bint Marwan, til å også å skrive politiske dikt som talte imot Muhammed. Fembarns moren Asma bint Marwan ble også drept på Muhammeds ordre.
-Også en stammehøvding fra stammen Banu Nadir som het Ka’ab ibn al Ashraf ble drept for å ha kritisert Muhammed som han anså som en bråkmaker.
625 Muhammed går på et sviende nederlag i Battle of Uhud der Quraysh ville ta et oppgjør med Muhammed. Battle of Badr var et forsøk på å beskytte konvoiene sine. Dette slaget var et hevnangrep.
625 Banu Nadir stammen blir kastet ut av Medina. De fleste søker tilflukt hos en annen jødisk stamme et sted som heter Khaybar. Noen reiser også til Syria, men de forsvinner ut av historien og dems videre skjebne er ikke kjent.
627 I et samarbeid mellom Quraish i Mecca, og Banu Nadir stammen som flyktet til Medina, prøver de å ta det endelige oppgjøret med Muhammed. Den siste jødiske stammen i Medinah, Banu Qurayzah, havner i en kinkig situasjon, men siden Muhammed har brutt ”Constitution of Medina” to ganger ved å hive ut Nadir og Qainuqa stammene, velger Banu Qurayzah å forholde seg passive i det kommende slaget som får tilnavnet Battle of the Trench. Muhammed klarer å gjøre det vanskelig å angripe og det ender med at angriperne trekker seg tilbake.
627 Muhammed hevner seg på Banu Qurayzah og angriper dem. Etter en tids beleiring gir jødene opp og den mannlige delen av befolkningen blir kollektivt dømt til døden for å ikke ha forsvart Muhammed. Jødiske menn som har fått kjønnshår blir halshugges på torget i Medina. Kvinner og barn blir fordelt mellom muslimene som slaver.
628 Muhammed og hans menn marsjerer mot Mecca. Antakelig med tanke på å erobre Mecca, men Muhammed får kalde føtter underveis og inngår Hudaybyaavtalen.
628 Angriper og erobrer den jødiske stammen Khaybar. Restene av Banu Nadir stammen blir drept. Resterende jøder får leve som før mot at de betaler 50% av avlingene i straffeskatt til muslimene. Dette angrepet var trolig for å øke moralen til muslimene etter at hudaybyaavtalen ble inngått.
629 Beordrer sitt første raid inn i kristent land. (Tap)
630 Overraskelsesangrep på Mecca sammen med noen andre stammer. Mecca med liten motstand. Beordrer samtidig en rekke folk drept. Muhammed rir inn i Ka’ba og ødelegger ikonene til Quraish-stammen.
631 Beordrer nytt raid mot kristent land ved Tobuk. Møtte ingen fientlig hær. (I forbindelse med denne ekspedisjonen ble sura 9 åpenbart. Det var altså ingen som var i stand til å utfordre Muhammed på dette tidspunktet, så den aggressive tonen kan ikke unnskyldes med at han ble angrepet.)
632 Muhammed dør etter å ha tilbrakt de siste 3 årene i Medina.
--------------------------------------------------
Høres dette ut som en profet for fredens religion?
lørdag 20. februar 2010
Kildene til islam og hvordan de tolkes
Kildene til islam og hvordan de tolkes
Det er en svært omfattende oppgave å gjenfortelle Muhammeds liv. Ibn Ishaq som skrev den eldste kjente biografien om Muhammed, er en bok på drøye 1000 sider. Ibn Ishaqs originale verk eksisterer ikke lengre i dag, men har blitt bevart i hovedsak gjennom Ibn Histhams redigerte utgave og og gjennom al Tabari. Disse to sies å inneholde praktisk talt det samme, selv om al Tabari har noe ekstra som f.eks historien om de sataniske vers. Den versjonen som man normalt bruker i dag i vesten er den engelskspråklige utgaven til Alfred Guillaume der han prøver å slå i sammen disse to i et forsøk på å komme nærmest mulig til den originale kilden. Ibn Ishaq selv var født ca år 85 etter muslimsk tidsalder. Det tilsvarer helt i begynnelsen av 700-tallet i vår tidsregning. Ibn Ishaq var barnebarn av Yasãr, en slave som var tatt til fange av en av Muhammeds menn. Yasãr hadde tre sønner. Mūsā, ʿAbd al-Raḥmān, and Isḥāq. Isḥāq fikk sønnen Ibn Ishak, som i dag er kjent som Ibn Ishaq. Han fulgte i sin far og sine onklers fotspor og samlet sammen alt som var kjent om Muhammed. Dette er den tidligste kjente kilden til Muhammeds liv.
Ibn Ishaqs biografi er skrevet av en troende muslim, så det er ingen grunn til å tro at dette verket er forfalsket eller å være ukorrekt. Biografien er heller ikke farget av nåtidens syn på hans handlinger. Riktignok har Ibn Hisham i sin redigerte utgave fjernet noen mindre flatterende ting (noe som kanskje forklarer hvorfor man finner omtalen av sataniske vers i al Tabari), men likevel inneholder Ibn Ishaqs historie mer enn nok juice til å til at muslimer kan få vanskeligheter med å forsvare profeten sin. Det er også vanskelig å bortforklare Ishaq for de som vil det fordi der det finnes hadither som omtaler hendelser som fortelles i biografien, så samsvarer de som regel i stor grad. Det finnes også referanser til koranen som bidrar til å verifisere den som en autentisk kilde.
I tillegg til Ibn Ishaqs biografi finnes det hadither som inngår som en del av trosgrunnlaget spesielt for sunnimuslimer. Her finnes det alt mellom himmel og jord og materialet er i motsetning til koranen ganske omfattende. Hadither er fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde. De har stor betydning for sunnier spesielt og har en spesiell rangeringsordning. Mye av årsaken til at hadith har slik stor gjennomslagskraft ligger i et vers i koranen: (Bruker tre oversettelser for å ta mest mulig høyde for avvik i oversettelsene.
033:021
YUSUFALI: Ye have indeed in the Messenger of Allah a beautiful pattern (of conduct) for any one whose hope is in Allah and the Final Day, and who engages much in the Praise of Allah.
PICKTHAL: Verily in the messenger of Allah ye have a good example for him who looketh unto Allah and the Last Day, and remembereth Allah much.
SHAKIR: Certainly you have in the Messenger of Allah an excellent exemplar for him who hopes in Allah and the latter day and remembers Allah much.
Dette verset sier indirekte: Følg profeten. Han har vist hvordan man skal leve livet på et forbilledlig vis. Jødene som bodde i Medina hadde nok et annet syn på han, men det kommer jeg tilbake til i en annen tråd. Det finnes hadither for nær sagt alle aspekter av livet (på den tiden) og det kan gi noen bizarre utslag. Jeg har debattert islam med de som mener at islam, det vil si Muhammed, har gått foran med et eksempel for hvordan de skal pusse tennene. Det er nok ikke mange som trekker det så langt, men når du ser muslimer med skjegg og tradisjonelle klær, så er det fordi Muhammed hadde skjegg og gikk i slike klær på hans tid. Det blir et absurd skue i å være mest mulig lik profeten for å score poeng hos Allah og komme til paradis. I motsetning til i bibelen, så er det ikke godt nok å være troende. Man må nesten konkurrere med andre muslimer om en plass i paradis.
Hadither klassifiseres etter et visst system basert på hvem som samlet dem inn. De vektlegges også etter et visst mønster der noen hadither kalles sahih (sann/ekte). Det er de to viktigste der sahih al Bukhari veier tyngst, med sahih Muslim på en andre plass. Det er flere hadithsamlinger, men de tituleres normalt ikke med sahih. Graderingen baserer seg på hvilke kriterier som ble lagt til grunn av samleren før de ble tatt inn i samlingen. Et problem er at den ene hadithen ofte motsies av en annen hadith og det kan dermed være vanskelig å være sikker på hvilken som er riktig. Hadith inneholder også en hel rekke kompromitterende materiell om en profet som ikke er så perfekt som koranen sier han er. Et av ankepunktene mot hadither er at de er samlet sammen gjerne 2-300 år etter Muhammeds liv, og det kan være mange feilkilder her. Dette gjør at noen tar helt avstand fra disse samlingene, men i all hovedsak tillegges de stor vekt.
Koranen er i særstilling den viktigste boka for muslimene, men som jeg allerede har vært innom, så vektlegges også hadith veldig mye av majoriteten av muslimer. Å lese koranen fra perm til perm er egentlig ganske intetsigende og jeg kan ikke anbefale det. Den er skrevet usammenhengende og noe pompøst og fremstår som en lang tirade med hatefulle ytringer i en eller annen form mot de vantro. Kapitlene (suraene) er ikke arrangert i kronologisk rekkefølge av den enkle grunn at de ikke veit hvilken rekkefølge suraene kom i. I en del tilfeller har man klart å tidfeste versene ganske nøyaktig blant annet ved hjelp av andre kilder. Man deler gjerne koranen i to hoveddeler og skillet går ved vandringen fra Mecca til Medina.
Suraene fra Mecca var relativt tolerante. I denne perioden var Muhammed uten særlig støtte og hadde liten makt men han fikk i de 12-13 årene han predikerte i Mecca stadig flere tilhengere. Han appellerte til mange mennesker i lavere sjikt av samfunnet med sin religion som f.eks slaver. Slaver ble av og til kjøpt fri hvis de konverterte og var eid av andre i Mecca. Var de eid av en muslim, så fikk de gå fri uten betaling. Når muslimer siterer vers fra koranen for å skryte av hvor fredelig islam er, så er det ofte fra denne tiden eller fra begynnelsen av Medinaperioden.
Medinaperioden utgjør den andre delen av koranen. I denne tiden fikk han stadig mer makt på bekostning av tre andre stammer i Medina. Han prøvde å appellere til jødene i byen, som da het Yatrib, ved å fremstille seg som en profet også for dem. (Jødene venter jo fremdeles på en Messias, så Muhammed prøvde å fylle det hullet) Når han forstod at jødene ikke ville høre på han ble språkbruken mer truende i koranen. Det er her mange av versene som knyttes til jihad finnes. Dette gikk etter hvert over i offensiv krigføring mot jødene i Medina først og fremst og deretter mot bortimot alle andre som han kom over på den arabiske halvøya. Detaljer rundt disse handlingene kommer jeg tilbake til i en serie med innlegg seinere.
En av grunnene til at jeg mener det er bortkastet å lese koranen fra perm til perm er fordi den står seg så dårlig aleine. Muslimer vil insistere på at boka er perfekt og inneholder alle detaljer som koranen selv sier. Utrolig nok vil de også innrømme at det er en del som er vanskelig å forstå. Men det er naturligvis ikke koranen sin feil, det er fordi man ikke klarer å tenke klart. Fra et litt mer objektivt ståsted er det åpenbart at koranen er ganske ufullstendig. Muhammed fikk angivelig åpenbaringene fra Allah via engelen Gabriel (Jibril) i forbindelse med hendelser i livet hans. Boka roterer altså rundt Muhammeds liv for 1400 år siden. Det faktum at koranen er så tett knyttet til Muhammeds liv gjør at man ofte bør ha sammenhengen klart for seg når man prøver å forstå verset. Dette er også det mest vanlige argumentet man møter på i diskusjoner med muslimer. Som regel endrer ikke contexten noe særlig på betydningen av koranverset, men man får likevel beskjed om at man har tatt det ut av sin sammenheng.
Koranen er mer en lovbok enn en historiebok slik bibelen er. Det gjør at muslimer har en ganske annen angrepsvinkel på islam og koranen som kan være vanskelig for oss å forstå logikken i. Den første og største feilen er å sammenlikne islam med kristendommen og koranen med bibelen. De har en helt annen måte å formidle budskapet på. De fleste muslimer vil nok ærlig innrømme at islam er en komplett livsstil, ikke bare en tro. Walid Shoebat, ex PLO-terrorist og skarp islamkritiker sier at islam først og fremst er en politisk og sosial konstruksjon, deretter en religion for personlig bruk. Muslimer mener koranen er absolutt og regnes for å være bevart 100 % gjennom tidene. Ned til hvert minste ”komma”. Dette er jo en skjebnens ironi i seg selv siden arabisk ikke var ferdig utviklet som skriftspråk og en av de tidligste koranene som har blitt funnet er fra tidlig 700-tallet og er skrevet uten vokallyder. Jeg regner med protester på dette, så jeg legger ved en video om de arkeologiske funnene og hvordan de ble holdt hemmelige til de var brakt ut av muslimske land som trolig hadde ødelagt dette funnet for å ivareta illusjonen av koranen som en perfekt bevart bok.
http://www.youtube.com/watch?v=yUmkloE78Kw
Et annet aspekt med tanke på feil i koranen er at i starten ble ikke koranen notert ned i sin helhet. Åpenbaringene kom stykkevis og delt og ble ofte memorert og notert på forskjellige ting. Et par hadither viser hvor tilfeldig dette var i begynnelsen:
Volume 6, Book 61, Number 556:
Narrated Aisha: The Prophet heard a man reciting the Qur'an in the mosque and said, "May Allah bestow His Mercy on him, as he has reminded me of such-and-such Verses of such a Surah."
En annen og litt verre sak er at en Geit spiste opp et vers som Aisha, hans meget unge kone, hadde tatt vare på: "When the verses "Rajm" [Stoning] and ayah "Rezah Kabir" descended, they were written on a piece of paper and kept under my pillow. Following the demise of Prophet Muhammad (S) a goat ate the piece of paper while we were mourning.
Grunnen til at man ofte skiller mellom Mecca og Medinavers er at koranen har et vers som sier hvordan man skal avgjøre en konflikt mellom to motstridende vers.
2:106
PICKTHAL: Nothing of our revelation (even a single verse) do we abrogate or cause be forgotten, but we bring (in place) one better or the like thereof. Knowest thou not that Allah is Able to do all things?
I korte trekk sier Allah gjennom koranen med dette at de siste versene skal vektlegges mer enn de nye dersom de er motstridende. Man kan jo selvfølgelig stille seg spørsmålet hvorfor ikke Allah klarer å lage en perfekt koran i utgangspunktet, men det får bli en annen diskusjon. Dette prinsippet kalles Naskh.
Selv prøver ofte muslimer å tone ned dette enkle faktum, selv om dette er alminnelig praksis hos alle de fire store sunni-lovskolene. (lovskoler er bisperåd * menighetsråd * 1000. De har ganske stor autoritet. Nedtoningen har nok flere årsaker, blant annet at det levner liten tvil om hva som var islams sanne lære mot slutten av hans karriere. Et annet moment er jo det åpenbare at Allah ikke helt klarer å bestemme seg. All fornektelse til tross, som nevnt i koranverset over, så er dette en ganske vesentlig del av koranen. For eksempel ble qibla, bønneretningen, endret fra Jerusalem til Mecca. Grunnen til at bønneretningen en periode var Jerusalem har nok en sammenheng med at Muhammed gjerne ville imponere jødene i Yatrib/Medina.
Koranen inneholder minimalt om Muhammeds handlinger, men det er antakelig ikke så galt å kalle det for en sykejournal fra en psykiatrisk anstalt og gir et innblikk en en historisk figur som antakelig har preget verden mer enn noen annen. Jesus kan kanskje ta opp kampen, men i de fleste kristne land er han blitt en perifer mann. Koranen er lover og regler, samt en masse fordømmelse av vantro, jøder kristne og andre annerledes troende som polyteistene i Mecca. I stor grad er koranen tilpasset Muhammeds behov hele veien. Med sin profetstatus og hans ”åpenbaringer” brukte han dem utstrakt til å kontrollere hele samfunnet sitt, oppfordre til krig og plyndring når Muhammed så det som nødvendig. Hans unge kone, Aisha, datter av Muhammeds kompis Abu Bakr, la merke til dette fenomenet, som har blitt nedtegnet i en hadith:
Ofte når Muhammed fikk personlig hjelp av Allah, la Aisha merke til at Allah var veldig villig til å oppfylle hans ønsker. "Verily, your lord [Allah] is ever quick to fulfill your whims and desires (e.g., al-Siyuti v.6, p.629)
Koranen foreligger først og fremst på arabisk og et av argumentene som er en gjenganger er at koranen enten er oversatt feil eller at man må lese den på arabisk for å få den riktige forståelsen. Det er betenkelig av flere årsaker, fordi det foreligger mange oversettelser som er så samstemte som de kan bli når de er oversatt uavhengig av hverandre. Arabisk er tross alt bare et språk som så mange andre. Det kan likevel være en fordel å sammenlikne flere oversettelser og en god plass å finne de tre beste, Yusuf Ali, Pickthal og Shakir er på denne plassen:
http://www.usc.edu/schools/college/crcc/engagement/resources/texts/muslim/
Yusuf Ali regnes kanskje for å være den mest korrekte og er visstnok godkjent i Saudi Arabia som den offisielle oversettelsen til engelsk. På norsk foreligger vel strengt tatt bare en oversettelse som er gjort av Einar Berg. Dette er antakelig et av ytterst få punkter der jeg er enig med imamer som Zulqarnain Sakandar Madni når han sier at den oversettelsen er helt forferdelig. Ja, jeg er enig, for noen av de mest voldelige versene tones en del ned. Det er vel og bra for de muslimer som forholder seg til en norsk oversettelse som aldri får islams sanne budskap som går som en rød tråd gjennom koranen og hadith (samt Ishaq), men for de som leser den på engelsk eller arabisk er det ikke til å komme utenom dette hatefulle budskapet. For all del, den er ille nok på norsk også. Det finnes også oversettelser på engelsk som også bevisst oversetter feil. Khalifa er en av dem og hans oversettelse, samt at han erklærte seg selv som profet, bidro til at han ble drept av en av sine trosfeller. Også i Afghanistan var det for noen år siden noen som ville ha en oversetter drept for å ha tatt seg for store friheter og dermed tatt endret på Allahs budskap. Det er altså livsfarlig arbeid å oversette koranen.
En annen årsak til at påstanden om at koranen kun kan leses på arabisk er en logisk brist er jo at om oversettere som man må anta kjenner arabisk godt ikke klarer å oversette riktig, mens man til stadighet blir oppfordret til å lære seg arabisk for å lese den selv på arabisk. Hvis oversetterne ikke kan språket godt nok til å forstå den riktig, hvordan kan da alle andre som ikke har arabisk som morsmål forstå den riktig? Årsaken til påstanden om at den må leses på arabisk eller er utelukkende fordi det er eneste mulighet til å lure seg unna kritikken.
VG1, VG2, VG3,
torsdag 18. februar 2010
Det uforståelige raseriet: Såret over en tegning.
Jeg hadde tenkt å åpne med en innføring i de mer generelle trekkene ved islam, som kan være ganske vesentlig for å forstå hvorfor de reagerer som de gjør. Istedet vil jeg ta for meg reaksjonsmønsteret til de som går fullstendig av skaftet over noen tegninger. Dette fremstår som fullstendig absurd fra et vestlig ståsted mens det fra muslimsk hold er en dødsynd Dagbladet nå har begått.
Mange lever i den tro at islam har et bildeforbud av Muhammed. Det er bare delvis riktig. Forbudet i koranen er egentlig mot "idoler" eller "ikoner" som tilbes istedetfor å rette all oppmerksomhet mot Allah. Problemet med bilder av Muhammed er en frykt for at man skal kunne tilbe et bilde av Muhammed istedet, og sånn sett ikke tilbe Allah. Det kan høres ut som en banal ting egentlig, men en muslims respekt for Muhammed er umåtelig stor og definitivt større enn han fortjener. (Mer om det i et senere innlegg) Så hva er så problemet med disse tegningene?
Problemet er såre enkelt: Vi viser ikke Muhammed og islam den respekt de mener islam skal ha. Det er flere sider av dette, men for en muslim, så er det visse ting som er ubestridelige. En av de tingene er at koranen er en bok fra Allah som er uforandret gjennom tiden. 100% perfekt bevart. (Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner, men det kommer jeg også tilbake til i et senere innlegg.) I koranen står det også at Muhammed er et perfekt eksempel til etterfølgelse. I beretninger om Muhammed finner vi kjernen til denne reaksjonen:
Kritikere av islam ble drept på Muhammeds ordre!
Det finnes en rekke med eksempler på at Muhammed beordret folk drept fordi de kritiserte han eller sang nidviser om han. Et av tilfellene var en gammel mann som het Abu Afak. Hans store synd var at han skrev et dikt som som var politisk ladet etter at Muhammed hadde drept en annen mann. Når Abu Afak ble drept, diktet Asma bint Marwan, en jødisk 5 barns mor, et dikt om Muhammed som han ikke likte. Han svarte på diktet med å si følgende til sine medmuslimer: "Who will rid me of marwan's daughter?" (selvfølgelig på arabisk. Bruker engelsk pga svært dårlige oversettelser til norsk i den grad det finnes)
En ivrig muslim ved navn Umayr bin Adiy al-Khatmi tok utfordringen og drepte Asma bint Marwan (bint betyr "datter av") mens hun ammet det minste barnet. Hvor kommer dette inn i bildet med dagens opphissede situasjon rundt islam? Jo, muslimer ser på Muhammed som et perfekt eksempel til etterfølgelse. En del av disse muslimene synes det er mer enn god nok grunn til å drepe tegnere og redaktører på grunnlag av slike tegninger og trenger ingen videre unnskyldning. En større andel av muslimer er relativt ukjent med detaljene i disse historiene og rettferdiggjør Muhammeds handlinger med at hun oppfordret til vold mot Muhammed og sånn sett fikk som fortjent. Isolert sett er det riktig, men hun var i det store og det hele en ganske ubetydelig aktør som bare plaget Muhammed. Hun var ingen trussel. Dette kommer tydelig frem ved at Muhammed etter drapet sa: "two goats won't butt their heads together over her!". Altså betyr hun null og niks.
Det finnes flere slike eksempler på at Muhammed drepte brysomme folk som ikke ga han den respekt han mente han fortjente. Et annet tilfelle litt seinere i hans liv var at han ville drepe to jenter som sang nidviser om han. Den ene het Fartana. Den andre kjenner ingen navnet på. Den ene jenta ble drept og den andre rømte. Hun ble benådet når hun konverterte til islam. Kathal som lærte disse jentene sangene ble også drept.
At Muhammed drepte kritikere er bare en del av raseriet vi i dag ser. Historiene nevnt over er ikke så godt kjent hos den jevne muslim, men man kan nok trygt legge til grunn at de som reagerer så voldsomt på disse tegningene er mer enn gjennomsnittlig religiøse og pleier en viss omgang med imamer og andre lærde gjennom moskèene. De kan islamsk historie og teologi, så det er nok her mye av sinnet springer ut fra.
Jeg håper dette kan gi litt grunnleggende innsikt i hvorfor muslimer går fullstendig av hengslene for noen enkle tegninger. Dette er også et perfekt eksempel på hvordan irrasjonelle handlinger som muslimer utviser i det norske (og europeiske) samfunnet kan spores tilbake til islams skrifter og Muhammeds liv og lære, f.eks drapsforsøket på Kurt Westergaard i begynnelsen av 2010.
VG, VG, VG, VG
Mange lever i den tro at islam har et bildeforbud av Muhammed. Det er bare delvis riktig. Forbudet i koranen er egentlig mot "idoler" eller "ikoner" som tilbes istedetfor å rette all oppmerksomhet mot Allah. Problemet med bilder av Muhammed er en frykt for at man skal kunne tilbe et bilde av Muhammed istedet, og sånn sett ikke tilbe Allah. Det kan høres ut som en banal ting egentlig, men en muslims respekt for Muhammed er umåtelig stor og definitivt større enn han fortjener. (Mer om det i et senere innlegg) Så hva er så problemet med disse tegningene?
Problemet er såre enkelt: Vi viser ikke Muhammed og islam den respekt de mener islam skal ha. Det er flere sider av dette, men for en muslim, så er det visse ting som er ubestridelige. En av de tingene er at koranen er en bok fra Allah som er uforandret gjennom tiden. 100% perfekt bevart. (Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner, men det kommer jeg også tilbake til i et senere innlegg.) I koranen står det også at Muhammed er et perfekt eksempel til etterfølgelse. I beretninger om Muhammed finner vi kjernen til denne reaksjonen:
Kritikere av islam ble drept på Muhammeds ordre!
Det finnes en rekke med eksempler på at Muhammed beordret folk drept fordi de kritiserte han eller sang nidviser om han. Et av tilfellene var en gammel mann som het Abu Afak. Hans store synd var at han skrev et dikt som som var politisk ladet etter at Muhammed hadde drept en annen mann. Når Abu Afak ble drept, diktet Asma bint Marwan, en jødisk 5 barns mor, et dikt om Muhammed som han ikke likte. Han svarte på diktet med å si følgende til sine medmuslimer: "Who will rid me of marwan's daughter?" (selvfølgelig på arabisk. Bruker engelsk pga svært dårlige oversettelser til norsk i den grad det finnes)
En ivrig muslim ved navn Umayr bin Adiy al-Khatmi tok utfordringen og drepte Asma bint Marwan (bint betyr "datter av") mens hun ammet det minste barnet. Hvor kommer dette inn i bildet med dagens opphissede situasjon rundt islam? Jo, muslimer ser på Muhammed som et perfekt eksempel til etterfølgelse. En del av disse muslimene synes det er mer enn god nok grunn til å drepe tegnere og redaktører på grunnlag av slike tegninger og trenger ingen videre unnskyldning. En større andel av muslimer er relativt ukjent med detaljene i disse historiene og rettferdiggjør Muhammeds handlinger med at hun oppfordret til vold mot Muhammed og sånn sett fikk som fortjent. Isolert sett er det riktig, men hun var i det store og det hele en ganske ubetydelig aktør som bare plaget Muhammed. Hun var ingen trussel. Dette kommer tydelig frem ved at Muhammed etter drapet sa: "two goats won't butt their heads together over her!". Altså betyr hun null og niks.
Det finnes flere slike eksempler på at Muhammed drepte brysomme folk som ikke ga han den respekt han mente han fortjente. Et annet tilfelle litt seinere i hans liv var at han ville drepe to jenter som sang nidviser om han. Den ene het Fartana. Den andre kjenner ingen navnet på. Den ene jenta ble drept og den andre rømte. Hun ble benådet når hun konverterte til islam. Kathal som lærte disse jentene sangene ble også drept.
At Muhammed drepte kritikere er bare en del av raseriet vi i dag ser. Historiene nevnt over er ikke så godt kjent hos den jevne muslim, men man kan nok trygt legge til grunn at de som reagerer så voldsomt på disse tegningene er mer enn gjennomsnittlig religiøse og pleier en viss omgang med imamer og andre lærde gjennom moskèene. De kan islamsk historie og teologi, så det er nok her mye av sinnet springer ut fra.
Jeg håper dette kan gi litt grunnleggende innsikt i hvorfor muslimer går fullstendig av hengslene for noen enkle tegninger. Dette er også et perfekt eksempel på hvordan irrasjonelle handlinger som muslimer utviser i det norske (og europeiske) samfunnet kan spores tilbake til islams skrifter og Muhammeds liv og lære, f.eks drapsforsøket på Kurt Westergaard i begynnelsen av 2010.
VG, VG, VG, VG
Abonner på:
Innlegg (Atom)
